Innhold

Hva er et arbeidsforhold?

Et arbeidsforhold oppstår når du som arbeidsgiver ansetter en person til å utføre arbeid i din organisasjon under din ledelse og kontroll. Juridisk sett innebærer dette en rekke rettigheter og plikter for begge parter.

Arbeidsgivers plikter inkluderer å betale lønn, sørge for et sikkert arbeidsmiljø og følge arbeidsmiljølovens regler.

Arbeidstakers plikter er å utføre det arbeidet som arbeidsavtalen spesifiserer, følge arbeidsplassens regler og prosedyrer, og opptre lojalt overfor arbeidsgiveren.

📖 Les mer om: Arbeidsgivers plikter, rettigheter og arbeidsgiveransvar

Hvordan etablerer du et arbeidsforhold?

For å etablere et arbeidsforhold, må du som arbeidsgiver sikre at visse grunnleggende krav er oppfylt:

Arbeidsavtale: En skriftlig arbeidsavtale bør alltid utformes. Dette dokumentet skal inneholde detaljer som arbeidets natur, arbeidstid, lønnsbetingelser, og eventuelle andre spesifikke betingelser knyttet til stillingen.

Oppfølging: Det er viktig å jevnlig revurdere og oppdatere arbeidsavtalen for å sikre at den reflekterer gjeldende arbeidsforhold og lovgivning.

📖 Les mer om: Arbeidsavtalen i 2024: Slik oppfyller du alle lovkrav

Registrering: Arbeidsforholdet må registreres i henhold til gjeldende lover. Dette inkluderer registrering av ansatte i nødvendige offentlige registre.

📖 Les mer om: Ansettelsesprosessen i 7 steg

Hva er vanlige typer arbeidsforhold i Norge?

I Norge finner vi flere typer arbeidsforhold, og det er viktig at du kjenner til de vanligste formene:

Fast ansettelse: Dette er hovedregelen for arbeidsforhold i Norge, og den mest stabile formen for arbeidsforhold, hvor arbeidstakeren er ansatt på ubestemt tid.

Midlertidig ansettelse: Her er arbeidstakeren ansatt for en spesifisert periode eller for utførelse av et spesifikt prosjekt.

Deltid: Arbeidstakeren arbeider færre timer enn det som er fulltidsarbeid.

📖 Les mer om: Ansettelse i 2024: En komplett guide når du trenger arbeidskraft

📖Les mer om: Midlertidig ansettelse: Muligheter og fallgruver du må kunne

Frilans: Arbeidstakere som ikke har en fast arbeidsgiver, men jobber på oppdragsbasis for en eller flere arbeidsgivere.

Skal du ansette noen på frilanskontrakt bør du bruke en oppdragsavtale. Den bør være det motsatte av et arbeidsforhold - kontraktuelt og reelt.

📖 Les mer om: Oppdragsavtale med selvstendig næringsdrivende

📖Les mer om: Selvstendig næringsdrivende: Oppnå ekte frihet med kontroll på jussen

Hvilke rettigheter har arbeidsgiver i arbeidsforholdet?

Arbeidsgivers styringrett er et grunnleggende begrep innen arbeidsrett som gir arbeidsgiveren retten til å lede, fordele og organisere arbeidet i virksomheten.

Dette inkluderer retten til å bestemme over blant annet arbeidstid, arbeidssted, og arbeidsoppgaver, så vel som til å innføre og endre rutiner og regler på arbeidsplassen. 

📖Les mer om: Arbeidsgivers styringsrett: Nøkkelen til arbeidsgivers handlingsrom

Hva er arbeidstakers rettigheter i arbeidsforhold?

Forståelsen av arbeidstakers rettigheter er avgjørende både for ansatte og arbeidsgivere for å sikre et rettferdig og sunt arbeidsmiljø.

Arbeidstakere har en rekke rettigheter. De yter arbeid og skal som motytelse få lønn, andre goder og den beskyttelsen de har krav på etter arbeidsmiljøloven. Beskyttelsen omfatter rett til et sunt arbeidsmiljø, gode rutiner for helse, miljø og sikkerhet, rett til pensjon og forsikring og rett til å ikke bli sagt opp uten tilstrekkelig grunn.

📖 Les mer om: Arbeidstakers rettigheter: Goder og lønnskrav

Når er det krav om verneombud i arbeidsforholdet?

I alle arbeidsforhold har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for et godt arbeidsmiljø. En av tiltakene som skal sikre at dette blir ivaretatt på arbeidsplassen, er et lovpålagt krav om at arbeidsplasser med mer enn 5 ansatte skal ha verneombud. Har du mer enn 10 ansatte kan det velges flere verneombud.

📖 Les mer om: Verneombud: En plikt når du har mer enn 5 ansatte

Når er det krav om arbeidsmiljøutvalg i arbeidsforholdet?

Har du jevnlig 30 eller flere ansatte, plikter du å opprette arbeidsmiljøutvalg. Et arbeidsmiljøutvalg er en gruppe som skal jobbe for arbeidsmiljøet i selskapet.

📖 Les mer om: Arbeidsmiljøutvalg: En plikt når du har mer enn 30 ansatte

Har du plikt til å legge til rette for hjemmekontor i arbeidsforholdet?

Bedrifter som ønsker å tilrettelegge for at arbeidstaker i større eller mindre grad utfører arbeid i eget hjem kan inngå en avtale om bruk av hjemmekontor. Fra 1. juli 2024 er det krav til skriftlig avtale om arbeidstaker skal ha hjemmekontor, og kravene i arbeidsmiljøloven om arbeidstid gjelder.

📖 Les mer om: Hjemmekontor: Slik oppfyller du kravene i 2024

Hva gjelder for arbeidstid i arbeidsforholdet?

Arbeidstid er en viktig del av arbeidsforholdet. Arbeidstiden en ansatt står til disposisjon for arbeidsgiveren. Kravene til arbeidstid er regulert i stort omfang i arbeidsmiljøloven, hvor det er satt grenser for hva som utgjør alminnelig arbeidstid, og hva som utgjør overtid.

Alminnelig arbeidstid er "normalarbeidstiden" og den skal ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager. I Norge er 37, 5 timer per uke mye benyttet som arbeidstid.

Skillet er viktig å forstå for for en arbeidsgiver. Det setter grenser for når det kan pålegges overtid, og regler for kompensasjon. I tillegg finnes det spesifikke grenser for skift- og nattarbeid.

📖Les mer om: Arbeidsmiljølovens krav til arbeidstid: Slik oppfyller du dem

Når kan det pålegges overtid som del av arbeidsforholdet?

I arbeidsforholdet er overtid arbeid utover alminnelig arbeidstid.

Etter arbeidsmiljøloven må ikke overtid overstige 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i 4 sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.

Ved overtidsarbeid skal arbeidstaker ha et tillegg i alminnelig lønn på minst 40 %.

📖Les mer om: Overtid: Lær deg reglene om overtid

Hvor mange arbeidsdager og arbeidstimer består et arbeidsforhold av?

Å beregne og ha oversikt over hvor mye arbeidskraft du som arbeidsgiver trenger er en nyttig øvelse før du inngår et arbeidsforhold.

Antallet arbeidsdager i året kan variere avhengig av skuddår, helgedager og helligdager. I et standardår uten ekstra fridager, inneholder arbeidskalenderen vanligvis rundt 250 til 260 arbeidsdager, etter at helger og offentlige helligdager er trukket fra.

Dette gir en god indikasjon på det totale antallet dager en fulltidsansatt forventes å jobbe i løpet av et år, og er nyttig for både planlegging og evaluering av arbeidskraftbehov.

📖Les mer om: Årsverk: Beregn arbeidsdager og arbeidstimer i et årsverk

Hvilke regler gjelder for lunsj i arbeidsforholdet?

Det følger av arbeidsmiljøloven at arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer.

Det er denne pausen som gjerne defineres som lunsj.

Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Regnes pausen som en del av arbeidstiden skal den ansatte ha betalt for pausen.

📖Les mer om: Betalt lunsj - dette må du vite

Hva er forskjell på et arbeidsforhold og innleie?

Det er ikke alltid du vil ha behov for å inngå et permant arbeidsforhold, og da kan innleie av arbeidskraft være et alternativ.

Du kan leie inn arbeidskraft om selskapet har et konkret midlertidig behov som vikariat, praksisarbeid, arbeidsmarkedstiltak, behov for spesialkompetanse m.fl., og om selskapet du leier inn arbeidskraft fra, er et bemanningsbyrå eller produksjonsselskap som oppfyller visse vilkår. Arbeidstilsynet kontroller om disse reglene er oppfylt og kan ilegge pålegg og mulkt ved ulovlig innleie.

📖Les mer om: Innleie i 2024: Er det snart ulovlig å leie inn arbeidskraft?

Når kan du avslutte et arbeidsforhold som skyldes arbeidstaker?

For å avslutte et arbeidsforhold må du ha oppsigelsesgrunnlag. Det finnes to hovedtyper: Det ene er oppsigelse som skyldes forhold arbeidstaker har ansvaret for. Da må oppsigelse gjøres etter arbeidsmiljøloven § 15-7, og du må ha saklig grunn til å gjøre oppsigelse. Det er strenge krav til grunnlag, formalia og prosess for å si opp en ansatt, og om du gjør feil vil oppsigelsen bli ugyldig og arbeidstaker kan kreve erstatning. Det er derfor viktig å gjøre alt rett fra start.

📖 Les mer om: Oppsigelse av arbeidstaker: Slik gjør du det

Når kan du avslutte et arbeidsforhold som skyldes arbeidsgiver?

Den andre typen er oppsigelse som skyldes forhold på arbeidsgiverside, slik som selskapet har ansvaret for. Du har et reelt økonomisk behov for å redusere kostnader, for eksempel som følge av overkapasitet, markedstilpasninger, konkurranse, ordrenedgang eller behov for innsparinger.

Også her er det et sett med formelle prosesskrav som du må følge. Begrunnelsen være saklig, bygge på et korrekt faktisk grunnlag, og du må gjøre en saklig utvelgelse av hvilke ansatte du vurderer å si opp.

📖 Les mer om: Nedbemanning: Reglene du må kunne

Kan du midlertidig stanse et arbeidsforhold?

Ja. Permittering utgjør et midlertidig unntak fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver fritas for lønnsplikt i en midlertidig periode. Selve arbeidsforholdet består imidlertid under hele permitteringsperioden. Dersom situasjonen endrer seg kan bedriften be arbeidstaker gjenoppta arbeidet på kort varsel.

Permittering kan være et nyttig verktøy ved midlertidige uforutsette hendelser.

Permittering reguleres hovedsaklig av tariffavtaler, men også av blant annet lov om lønnsplikt under permittering og arbeidsmarkedsloven.

📖 Les mer om: Permittering - et midlertidig fritak fra arbeidsplikten