Articles
Nov 15, 2019

Gjesteblogg: NDA - Hvordan fortelle en hemmelighet og samtidig beholde den

Gjesteblogg hos Lexolve: Vi samarbeider med mange flinke partnere på Lexolve Market- ikke bare er de fantastiske på å utvikle maler, de er også flinke til å skrive om jus og juridiske problemstillinger. Først ut i gjestebloggen vår er vår nyeste partner Bryn Aarflot som stiller med høy ekspertise innen patent, immaterielle rettigheter, opphavsrett, design og markedsføringsrett. God lesing! 

Hvordan fortelle en hemmelighet og samtidig beholde den

Det ligger store verdier i bedriftshemmeligheter, men hvordan skal man beskytte seg på en rimelig og effektiv måte? Hvordan skriver man en taushetsavtale, og løser egentlig taushetserklæringer alle problemene som kan oppstå? I denne artikkelen vil vi gi noen tips om hva man bør tenke på når man skal sikre sine bedriftshemmeligheter i møte med konkurrenter, samarbeidspartnere og andre. 

Verdien av bedriftshemmeligheter


Hva er egentlig en bedriftshemmelighet? Kort sagt er det alt du vet, som ikke konkurrenten din vet, og som gjør deg bedre enn konkurrenten din. En bedriftshemmelighet kan både være teknisk informasjon og forretningsmessig informasjon.

Den tekniske informasjonen kan være informasjon om en oppfinnelse som enda ikke er patentert. Det kan være dokumentasjon og forskning knyttet til oppfinnelsen, som ikke direkte vil inngå i patentet, som testresultater og analyser. Den forretningsmessige informasjonen kan på sin side omfatte markedsanalyser, forretningsstrategier, budsjetter, kundelister og mye mer. Alt dette er det viktig å beskytte, og i en ideell verden hadde man ikke trengt å dele slik konfidensiell informasjon med noen. For som alle vet - jo flere som kjenner en hemmelighet, jo vanskelig er det å holde den nettopp hemmelig!

Oftest er det likevel uunngåelig at man må dele slik sensitiv informasjon med forskere, samarbeidspartnere, produsenter, eksterne konsulenter, investorer, styremedlemmer og andre. Da er det helt avgjørende at man gjør det man kan for å beskytte konfidensialiteten, slik den ikke spres til uvedkommende eller misbrukes av dem som har mottatt opplysningene.


Hvordan kan du beskytte deg på en rimelig måte

Spørsmålet er hvordan man skal beskytte seg. For det første er det viktig å ha et bevisst forhold til hva og hvor mye man deler av slik informasjon. Begrens spredningen i størst mulig grad og ikke del mer enn absolutt nødvendig. Viktigst er likevel å inngå en konfidensialitetsavtale med mottakeren av informasjonen før informasjonen deles.

En konfidensialitetsavtale, ofte omtalt som non-disclosure agreement, med forkortelsen NDA, eller fortrolighetsavtale, må alltid signeres før den konfidensielle informasjonen overleveres. En slik avtale kan gjøres forholdsvis kortfattet og enkel, men den må inneholde en bestemmelse som vi snart skal komme tilbake til.

En fortrolighetsavtale kan være ensidig eller gjensidig. Hvis taushetsplikten bare pålegges den ene parten så kalles det gjerne en taushetserklæring. Slike finner man blant annet i ansettelsesavtaler, og andre steder hvor de utgjør en del av en større avtale. I andre sammenhenger må man ofte signere på en enkel taushetserklæring for å få utlevert informasjon, eller slippe inn i forskningsavdelinger. Konfidensialitetsavtalen kan være mellom enkeltpersoner, mellom bedrift og enkeltperson eller mellom bedrifter. Den kan også inngås mellom flere enn to parter.

Hvorfor er dette så viktig? Fordi dersom du deler informasjon om oppfinnelsen din med tredjeparter før du har innlevert en patentsøknad så kan du ha ødelagt muligheten din til å få innvilget patent. For å få patent må nemlig oppfinnelsen være ny og den tekniske løsningen kan ikke være offentlig kjent fra før. Har du delt detaljer med tredjeparter uten at de er bundet av en konfidensialitetsforpliktelse så har oppfinnelsen i utgangspunktet blitt kjent for offentligheten og nyhetskravet anses ikke for å være oppfylt. 

Dersom du har inngått en NDA, og den du deler konfidensiell informasjon med likevel offentliggjør informasjonen i strid med avtalen, vil du fremdeles kunne få patent fordi du som oppfinner gjennom avtalen har tatt grep for å forhindre at slik offentliggjøring skal finne sted. Du vil dessuten ha en sterkere posisjon i en eventuell etterfølgende rettstvist. Videre vil det sende et tydelig signal til den du skal dele informasjonen med at du er opptatt av å beskytte rettighetene dine. Det vil forhåpentligvis bevisstgjøre mottakeren på at det faktisk er viktig at informasjonen holdes hemmelig.

Hvordan skriver man en NDA

Hvordan skriver man en fortrolighetsavtale eller NDA? Flere nettsteder tilbyr at man kan laste ned en gratis mal for NDA. Denne vil ofte kunne være et godt utgangspunkt, men du må være trygg på at nettstedet du laster den ned fra vet hva de holder på med. Videre er det viktig å tilpasse fortrolighetsavtalen til det faktiske formålet. Selv om man har en standardavtale så må den justeres noe for hvert enkelt tilfelle. Dette gjør du selv om du bruker Bryn Aarflots gratis mal på Lexolve Market- som du kan finne her.


Løser en NDA alt?

Kan man så løse alt med en NDA? Nei er det korte svaret. En konfidensialitetsavtale er et enkelt og rimelig første trinn i beskyttelsen av de immaterielle rettighetene dine. En NDA alene sikrer deg imidlertid ingen rettigheter overfor tredjeparter. Hvis du har en oppfinnelse, så kan du innledningsvis beskytte deg med fortrolighetsavtaler frem til utviklingen har kommet så langt at det er mulig å innlevere en patentsøknad. Patentet vil deretter gi et reelt vern overfor tredjeparter og sikrer at ikke konkurrentene kan kopiere den patenterte løsningen din.

Dersom du ønsker å beskytte oppfinnelsen som en bedriftshemmelighet og ikke gjennom patent, så kreves det at du har gode systemer for håndtering av den konfidensielle informasjonen for å forhindre at informasjonen kommer på avveie.

Flere selskaper har hatt stor suksess med å hemmelighold fremfor patentering. Her er det tilstrekkelig å nevne den hemmelige oppskriften på Coca-Cola. Et patent har en begrenset levetid på 20 år, og etter utløpet står alle fritt frem til å utnytte oppfinnelsen. En bedriftshemmelighet er beskyttet til evig tid, så lenge du klarer å holde den hemmelig. Utfordringen i dag er at arbeidsmarkedet har endret seg slik at folk bytter jobb mye oftere enn tidligere. Kunnskap folk faktisk har i hodet er det vanskelig å viske ut, uansett hvor gode avtaler du har.

En annen utfordring, særlig hvis du skal i dialog med en stor og etablert bedrift, er at de allerede kan være i gang med å utvikle noe tilsvarende selv. Etter at du har delt informasjonen med dem kommer de tilbake og sier at de likevel ikke ønsker noe samarbeid. Da kan det bli problematisk å bevise i etterkant hvorvidt de faktisk har utnyttet din konfidensielle informasjon eller ikke. Vi anbefaler derfor at det avklares skriftlig i forkant om de allerede arbeider med tilsvarende løsning, slik at man kan ta forholdsregler. 

En siste utfordring er der motparten nekter å signere på noen NDA i det hele tatt. Det er dessverre et ikke helt uvanlig scenario. Da må man vurdere om det likevel er verdt risikoen å dele informasjon med dem, og det er da ekstra viktig at man begrenser informasjonen til et absolutt minimum frem til en nærmere samarbeid er etablert og avtalefestet. 

Skrevet av advokat Håkon Tysnes Kaasin hos Bryn Aarflot.



Continue reading

Techtorg, statssekretær og tillit

Lexolve på Sørveiv Tech