Innhold

Forståelsen av arbeidstakers rettigheter er avgjørende både for ansatte og arbeidsgivere for å sikre et rettferdig og sunt arbeidsmiljø. Å kjenne til og forstå arbeidstakers rettigheter er ikke bare lovbestemt, men også en viktig del av å skape gode arbeidsforhold. Dette sikrer ikke bare produktivitet og trivsel på arbeidsplassen, men beskytter også grunnleggende menneskerettigheter. For deg som arbeidsgiver er det viktig å oppdatere seg på disse rettighetene for å sikre at de alltid er i samsvar med gjeldende lovgivning og beste praksis.

For å kunne oppfylle alle kravene til arbeidstakers rettigheter er det viktig å ha god oversikt over hva som gjelder for et arbeidsforhold.

📖 Les mer om: Arbeidsforhold: Arbeidsgiverguide for 2024

Hva er en arbeidstaker?

En arbeidstaker er en person som utfører arbeid i tjeneste for en annen under en arbeidskontrakt. Dette forholdet er regulert av arbeidskontrakten og en rekke lovverk som sikrer beskyttelse av arbeidstakerens rettigheter. Arbeidstakeren utfører arbeidet under ledelse og kontroll av en arbeidsgiver, som betaler lønn eller annen godtgjørelse for utført arbeid.

I henhold til arbeidsmiljøloven er en arbeidstaker “enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen”. Ved vurderingen av hvorvidt det utføres arbeid underordnet en annen, skal det ifølge loven blant annet legges vekt på om vedkommende “løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll”. Denne vurderingen har særlig betydning i grensendragningen mellom selvstendige konsulenter og ansatte. I denne vurderingen skal det legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

📖 Les mer om: Innleie i 2024: Er det snart ulovlig å leie inn arbeidskraft?

Hvem er arbeidstaker?

Alle som i henhold til loven defineres som en arbeidstaker vil anses som en arbeidstaker. I tillegg vil enkelte andre personer kunne få helt eller delvise rettigheter og vern tilsvarende som en arbeidstaker når de utfører arbeid på vegne av en arbeidsgiver.

For eksempel vil elever, vernepliktige og enkelte andre grupper anses som arbeidstakere hva gjelder arbeidsmiljølovens regler om varsling og helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under arbeidsmiljløoven.

I tillegg vil ansatte som ikke er ansatt i din virksomhet kunne ha anses som en arbeidstaker som har rett til vern når de utfører arbeid i virksomheten. Det vil for eksempel gjelde for ansatte som er leid ut fra et annet selskap og utfører arbeid på det stedet du har din virksomhet.

Hva betyr det å være arbeidstaker?

Å være en arbeidstaker betyr at du stiller din arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver. Som arbeidstaker er du forpliktet til å yte din arbeidsinnsats i henhold til det som er avtalt. Du må stille på jobb, utføre arbeidet, og yte lojalitet til arbeidsgiver. Som motytelse får du lønn betalt av arbeidsgiver. Du får også nyte godt av arbeidstakervernet som blant annet innebærer at du ikke kan bli sagt opp uten grunn, du får pensjonsrettigheter, du beskyttes av forsikring og vernebestemmelser.

Oppsigelse fra arbeidstaker, hva må du som arbeidsgiver gjøre?

Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det foreligger et gyldig grunnlag for oppsigelse. Det er en del av arbeidstakervernet. Arbeidstaker står imidlertid fri til å si opp sin stilling såfremt oppsigelsesfristene som følger av arbeidsavtalen og/eller arbeidsmiljøloven følges.

Ved oppsigelse fra en ansatt er det en del ting du som arbeidsgiver må tenke på.

Har den ansatte en konkurranseklausul må du vurdere om du ønsker å benytte denne og levere en redegjørelse til den ansatte på konkurranseklausulens rekkevidde.

Det må avklares om arbeidstakeren har noe utestående ferie, og om den eventuelt skal avvikles før arbeidsforholdet opphører.

Du må betale lønn ut oppsigelsestiden og sørge for utbetaling av utestående feriepenger. Dersom arbeidstaker ønsker å fratre før oppsigelsestiden utløper, er det noe dere må bli enige om og også hvorvidt det skal påvirke lønnsutbetalingen.

Du må sørge for en god offboarding av den ansatte som blant annet omfatter overlevering av kunder, kompetanse etc og innlevering av utstyr.

📖 Les mer om: Offboarding av ansatte - tre gode tips

Hva ligger i retten til et trygt og sunt arbeidsmiljø?

Arbeidstakere har rett til et arbeidsmiljø som fremmer fysisk og psykisk helse. Dette inkluderer tiltak for å forebygge arbeidsrelaterte skader og sykdommer, tilgang til nødvendig verneutstyr, og regulering av arbeidsforholdene for å unngå helseskader. Arbeidsmiljøloven har omfattende regler om håndtering av helse, miljø og sikkerhet. I tillegg finnes det forskrifter som blant annet internkontrollforskriften som utdyper hvilke krav som stilles.

Kravene til helse, miljø og sikkerhet vil variere avhengig av typen virksomhet som drives. For selskap som driver med industri vil naturlig nok kravene være nokså annerledes enn kravene til en virksomhet som kun har et kontor. Men det generelle kravet til forsvarlig arbeidsmiljø vil gjelde uavhengig av type virksomhet.

Har ansatte rett til å få lønn?

Det finnes eksempler i enkelte bransjer på at ansatte arbeider uten lønn. Det kan for eksempel være for å få arbeidserfaring å vise til for å kunne få en lønnet stilling, eller i et oppstartselskap som ikke har begynt å tjene penger. Men dette er unntak, den klare hovedregelen er at du skal få betalt dersom du utfører arbeids. Dersom du ikke betaler lønn kan du som utgangspunkt heller ikke forplikte noen til å arbeide.

Arbeidstakere skal motta avtalt lønn til avtalt tid. Dette inkluderer også rettigheter knyttet til overtid, feriepenger, sykepenger, og pensjon.

Hvilke goder har arbeidstaker rett på?

Hvilke goder det er vanlig å ha for de ansatte varierer fra selskap til selskap. Utgangspunktet er at alle som yter arbeid skal få lønn. Flere bransjer har minstelønnssatser. Disse gjelder for alle som utfører arbeid i de aktuelle bransjene. Grunnlaget for minstelønnssatsene er "Lov om allmenngjøring av tariffavtaler med forskrifter" (allmenngjorte tariffavtaler).

I tillegg er det lovpålagt å ha yrkesskadeforsikring og pensjonsordning. De lovpålagte kravene er minimumskrav, men mange virksomheter velger å tilby bedre ordninger både innenfor forsikring og pensjon enn lovens minimum. For større virksomheter er det ikke uvanlig at forsikringer eksempelvis også dekker arbeidstakers familie samt syke- og behandlingsforsikring. I tillegg dekker virksomheter ofte bortfall av lønn ved fødselspermisjon og sykdom utover den dekning som den ansatte får fra NAV. I tillegg kan virksomheter gi goder i form av betalt permisjon for eksempel ved begravelse eller flytting eller andre former for velferdspermisjon.

De fleste arbeidsgivere dekker også noen form for kostnader eller utgifter som den ansatte vil pådra seg for å kunne utføre arbeidet på den god måte. Det kan være abonnement på avis, dekning av mobilabonnement, telefon, dekning av kostnader til internett, firmabil/kjøregodtgjørelse, dekning av reisekostnader etc.

I tillegg er det i flere bransjer blitt mer vanlig med goder som knytter seg opp mot den ansattes ytelse i selskapet eller som er ment til å motivere den ansattes arbeidsinnsats. Det kan typisk være pengebonus eller rett til opsjoner eller aksjer i selskapet.

I større virksomheter ser vi også at det finnes andre typer goder i form av for eksempel tilgang på firmahytter, årlige reiser for samtlige ansatte, tilgang til kantine/lunsj med reduserte priser med mere.

Hva er arbeidstakers rettigheter ved feil i lønnsutbetaling?

Har du som arbeidsgiver utbetalt feil lønn til den ansatte er det viktig å reagere raskt. Tidligere var det vanlig at eventuelle feilutbetalinger bare ble gjort opp ved trekk i neste lønning. En slik forhåndsavtalt generell rett til motregning er ikke lengre gyldig. Du som arbeidsgiver må derfor ved feilutbetaling varsle den ansatte og komme til enighet om tilbakebetaling.

Du stiller sterke dersom du allerede i arbeidsavtalen har avtalt retten til tilbakebetaling ved feilutbetaling. Tilbakebetalingen kan for eksempel skje ved kontantoverføring eller trekk i lønn. Ved trekk i lønn er det viktig at reglene i arbeidsmiljøloven om skriftlighet og begrensninger i størrelsen på trekk overholdes.

For å være best rustet for å få tilbake pengene ved feilutbetaling bør du:

• Sørge for å ha en klausul i arbeidsavtalen som regulerer retten til tilbakebetaling ved feilutbetaling
• Få på plass en overenstemmelse med den ansatte om gjennomføring av tilbakebetalingen så snart som mulig etter en feilutbetaling

Hva ligger i retten til ferie?

Alle arbeidstakere har rett til ferie og feriepenger. Retten til ferie, når ferie kan tas og hvor mye som skal gis i feriepenger reguleres av ferieloven. I tillegg til lovpålagt ferie har arbeidstakere rett til fri på fastsatte fridager som helligdager og eventuelt helger. I tillegg har arbeidstaker rett til permisjon under visse omstendigheter som foreldrepermisjon.

Hva betyr det å være vernet mot diskriminering?

Arbeidsmiljøloven har egne regler om vern mot diskriminering. Det betyr at arbeidstakere har rett til et diskrimineringsfritt arbeidsmiljø. Det er ulovlig å diskriminere på grunnlag av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder. I tillegg har Lov om likestilling og forbud mot diskriminering egne forbud mot diskrminering på på grunn av kjønn, graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Har ansatte rett til å organisere seg?

Ja. Alle arbeidstakere i Norge har rett til å organisere seg og delta i fagforeninger. En fagforening kan forhandle fram kollektive arbeidsavtaler på vegne av sine medlemmer, noe som vil kunne gi en trygghet for den enkelte arbeidstaker.

Hva ligger i retten til varsling?

Retten til varsling betyr at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten frykt for represalier. Dette er også en lovbestemt rett som følger av arbeidsmiljøloven. Har en arbeidstaker varslet ,er det også et forbud mot gjengjeldelse. Med gjengjeldelse menes enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet

Hva ligger i retten til medbestemmelse?

Rett til medbestemmelse betyr at arbeidstakere skal involveres i beslutninger som påvirker deres arbeidssituasjon. Slik medbestemmelsesrett utøves blant annet gjennom arbeidsmiljøutvalg, verneombud og tillitsvalgte. Verneombudet og arbeidsmiljøutvalget skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet.

📖 Les mer om: Verneombud: En plikt for selskap med flere enn 5 ansatte

📖 Les mer om: Arbeidsmiljøutvalg: En plikt for selskap med flere enn 30 ansatte

Har arbeidstaker rettigheter i forhold til sine personopplysninger?

Ja. Arbeidsgiver er forpliktet til å behandle arbeidstakers personopplysninger i henhold til personopplysningsloven med tilhørende reguleringer. Det innebær

Har arbeidstaker rett til en avtalt arbeidstid?

Arbeidstid er et av de punktene som skal følge av den enkelte arbeidstakers arbeidsavtale. Arbeidstaker har rett til å vite når vedkommende skal arbeide og har rett til en forutberegnelig arbeidstid. I retten til forutberegnelig arbeidstid ligger det at arbeidsgiver må fremlegge en arbeidsplan i de tilfeller arbeidstaker skal arbeide til ulike tider på døgnet.

Selve arbeidstidsordningen må ikke medføre uheldige fysiske eller psykiske belastninger for arbeidstakerne.

📖 Les mer om: Arbeidsmiljølovens krav til arbeidstid: Slik oppfyller du dem